[ Startside ] [ Tilbake ] [ Tilbakemelding ] [ Seiersrapporter og Nyheter ] [ Utveksle erfaringer ] [ Registrere en menighet ] [ Motta nyhets e-post ]            
Vårt forhold til eldre kirker og menigheter  Ble oppgradert den 19. February 2002 18:50

Arrangører
Nytt 

Er du frelst, er du kalt av Gud og sendt

les om nøkkelen  til evangeliets gjenomslagskraft

Les om Husmenigheten Kristent Felleskap på Frøya og Hitra

Hvordan døpe

Nye, små menigheter vil ofte bli møtt med skepsis og kritikk fra mennesker som ikke forstår at det finnes behov, eller at det er ressurser nok til å plante nye kirker i et bestemt geografisk område.  Skal dette hindre oss i å plante nye menigheter?

Langt ifra!  Så lenge det finnes mennesker som lever uten Gud og Jesus i denne verden, så vil det også være behov for nye kirker.

Hvordan bør for eksempel en ny husmenighet forholde seg til det etablerte, lokale kirkelivet?

For det første må den nye menigheten forstå at den er en del av Kristi legeme, hvor alle kristne er hverandres lemmer.  Vi har forskjellige oppgaver, men Jesus er vår felles Mester og Herre.  Han er hodet som vi skal adlyde.  Den som er øye skal ikke skryte av det, men heller hjelpe de andre delene av kroppen som kan trenge hjelp.  Heller ikke skal høyre og venstre hånd kjempe mot hverandre, men bruke felles krefter for å styrke legemet. 

I Norge har vi langt bak oss tiår med krangel og uenighet mellom kristne i forholdet til nye menigheter.  La ikke den hansken bli tatt opp igjen når en ny kirke startes nå.  Altfor mye tid og krefter har blitt brukt på å bekjempe hverandre og påstander om å ha den ”rette lære”.  Fokuset må nå rettes utover til de alle de som ikke kjenner Jesus ennå.  I dette arbeidet trenger vi enhet i Ånden.  La det bli en felles pasjon for alle kristne å vinne nye mennesker for Gud på sitt hjemsted!  Vær mindre opptatt av hvilken etikett (kirkesamfunn) den enkelte velger å høre til.

Behovet for nye kirker

En ny husmenighet plantes ut fra at det finnes et behov.  Behovene er store, og skriker etter mennesker som er villige til å gå inn i oppgavene som ligger der ferdige.  Ofte vil det være vanskelige for eldre menigheter å gå inn og gjøre noe med disse behovene, fordi strukturene i kirkene ikke er tilpasset vår tid.  Her er det snakk om hva som er funksjonsdyktig; slike ting som tidspunktet for gudstjenestene, hvem som får være ledere, hva slags finansiering kirken bruker og mye annet.                             

Selv om en nyplantet menighet kan fungere på en ny og frisk måte, så er budskapet om frelse fra synd det samme.  Dette er viktig å formidle til de etablerte kirkene.  Noen ganger kan det være en berettiget frykt for vranglære som gjør dem tilbakeholdne overfor nye menigheter.   En vektlegging av de sentrale elementer i den kristne troen vil derfor være viktig for alle nye kirker, slike som:

Hva vi som kristne tror:

• Vi tror at Bibelen er inspirert av Gud, at den er det eneste og ufeilbarlige Guds Ord. (2. Tim. 3:16)
• Det er en Gud, som åpenbarer seg i tre personer.  Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. (1. Joh. 5:7-8)
• Vi tror at Jesus ble unnfanget ved den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, og at Han er sann Gud og sant menneske. (Matt. 1:18-23)
• Vi tror at Herren Jesus døde i vårt sted, og at den eneste muligheten til å bli renset for sin synd og bli frelst er ved å vende om og tro på Jesu frelsesverk for oss.  (Ap.gj. 2:38-39)
• Vi tror at Jesus Kristus stod opp fra de døde og at Han dro til himmelen.  Der er Han nå som vår Øversteprest. (Hebr. 4:15-16)
• Vi tror at på dåpen i Den Hellige Ånd, som en kraft og utrustning til troende for å tjene Gud.  Her hører også de overnaturlige gaver den Hellige Ånd gir.  (1. Kor. 12:4-11)
• Vi tror at Gud har gitt de fem tjenestegavene; apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere for å utruste de hellige.  (Ef. 4:11-12)
• Vi tror på de dødes oppstandelse for både rettferdige og urettferdige.  En evig himmel for de som blir frelst og en evig fortapelse for de som har avslått frelsestilbudet.  (Hebr. 9:27)
• Vi tror at den ene, sanne kirke består av alle mennesker som tror på Jesus Kristus som sin frelser.  (Åp.5:9-10)
• Vi tror at Jesus har gitt disse to befalingene som vil skal holde:
• • Nattverden (brødsbrytelsen). (1. Kor. 11:23-26)
  • Omvendelsesdåpen. (Matt. 28:19)
• Vi tror at helbredelser og frigjøring fra bånd som binder er en del av evangeliet.  (Ap.gj. 5:16)

Mange menigheter vil ha en trosbekjennelse som ligger innenfor rammene av dette.  Legg vekt på alt det som er felles og bruk det som et utgangspunkt for å kunne samarbeide om felles tiltak for å spre evangeliet lokalt og internasjonalt.

Enhet i bønn

Rapportene fra Bergen, hvor mange av de kristne lederne samles til jevnlige bønnesamlinger, er oppmuntrende lesning.  Vær derfor tilgjengelig, og en pådriver for kristen enhet blant lokale ledere når du planter en ny menighet.  Om det ikke er noen av de andre som tar initiativ til dette, så er det du som skal gjøre det.  Bruk tid og visdom til å knytte kontakter og bygge opp tillit til arbeidet med den nye kirken hos de andre kirkene.  La dem ikke bli motstandere, men medarbeidere som kan dele av mye verdifull erfaring når de bare får mulighet til det.  Be for de andre menighetene og velsign dem!

Hvilket kirkesamfunn skal vi tilhøre?

Forholdet til, og eventuell tilknytning til bestemte kirkesamfunn og retninger er ofte et spørsmål som stilles.  Her vil det vanligvis være litt forskjellige tilnærmingsmåter, alt etter hva slags kirke som blir plantet.  Er det en evangelisk luthersk frikirke som planter en ny kirke, blir dette vanligvis en ny evangelisk luthersk frikirke.  En cellemenighet vil gjerne bestå av mange celler som kommer sammen til et ukentlig stormøte, slik vil alle gruppene tilhøre en større enhet.  Denne enheten kan være selvstendig, eller tilhøre en bestemt konfesjon.  Husmenigheter kan velge om de vil identifisere seg med det ene eller det andre kirkesamfunnet, men de har her en stor mulighet til å være konfesjonsfrie, slik at de på et økumenisk grunnlag kan nærme seg alle kirkesamfunnene.  En stor fordel her er at det for nye mennesker først og fremst blir Jesus og livet som kristen som blir stående sentralt.  Det handler ikke om å slutte seg til et kirkesamfunn, men å bli et lem på Jesu legeme.  De nye blir vunnet gjennom mennesker som de alt kjenner fra før, venner og familie, og planter nye kirker sammen med dem.

Hvor er lederne?

Idag er det mangel på ledere som våger å handle visjonært.  I politikken er dette svært tydelig.  Det er enklere og ser ut til å gi gode nok resultater å styre det arbeidet som alt er satt igang av andre.  Men om vi av hele vårt hjerte ønsker at Guds Rike skal komme, om vi ber denne bønnen som Jesus lærte oss i Fader Vår, så ser vi at det er bruk for kvinner og menn, gutter og jenter som vil vise vegen mot en annen framtid enn den som uvilkårlig blir vår om vi ikke gjør noen forandringer nå.  Plant en ny menighet i ditt hjem og forandringene vil komme!                   

            ”Høsten er stor, men arbeiderne få.  Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.”

Matt. 9, 37b-38.