Startside ] Tilbake ] Tilbakemelding ] Seiersrapporter og Nyheter ] Utveksle erfaringer ] Registrere en menighet ] Motta nyhets e-post ]            
HINDRINGER TIL KPB  Ble oppgradert den 03. February 2002 21:23

Arrangører
Nytt 

Er du frelst, er du kalt av Gud og sendt

les om nøkkelen  til evangeliets gjenomslagskraft

Les om Husmenigheten Kristent Felleskap på Frøya og Hitra

Hvordan døpe

 





 

 

 

 

Kirkeplantings-bevegelser (KPB) er verk av Gud, men det er utrolig hvor mye mennesket kan støte sammen med dem.  Som med det meste av Guds verk blant oss, vil Han også her tillate oss å aktivt samarbeide med Ham, eller å hindre arbeidet; - bevisst eller ubevisst.  Misjonærer som har arbeidet med KPB har identifisert flere svært menneskelige påfunn som forsøker å hindre eller bremse ned en KPB.  Selv om vi ikke kan skape en kirkeplantings-bevegelse, kan vi uten tvil arbeide for å unngå å være til hinder for dem.  Her er noen av de mest fremstående hindringene som KPB møter idag.

1. Ekstra-bibelske forutsetninger for å være en kirke

Når en bevegelse eller et kirkesamfunn forsøker å kreve at en forsamling skal ha ekstra-bibelske ting, slik som landeiendom, en bygning, utdannet lederskap (teologer), eller et lønnet presteskap før forsamlingen kan få status som en kirke, blir kirkeplantings-bevegelsen motarbeidet. 
Kristne kan mene det godt når de pålegger forskjellige ting som disse over, før de offisielt kan anerkjenne en kirke – forutsetninger som vanligvis har med å sikre levedyktighet til kirken før den får selvstyre.  Men slike pålegg som bygning, eiendom og lønnet presteskap kan snart bli møllesteiner rundt kirkens hals og gjøre at reproduksjon vil bli langt mer uoppnåelig.

2. Tap av kulturell identitet

Når mennesker må vende seg bort fra verdifulle elementer i sin egen kultur og overta en fremmed kultur for å bli troende, er dette en grunn til at mange kirkeplantinger ikke når særlig langt.  Over hele verden fins det mange kirker som er totalt malplassert kulturmessig på det området hvor de betjener mennesker.  Disse kirkene tjener som eksempler på at dette er viktig å huske.   
I alt for mange tilfeller har utenlandske modeller blitt forsøkt tredd ned over mennesker som slett ikke føler seg vel med den slik kulturell krigføring.  I stedet for å utfordre og gjøre forsøk på å forandre den lokale kulturen, så er kristne kalt til å vinne folks hjerter.
Om det er slik at en må bli som en amerikaner, en russer, en franskmann, el.l. for å bli en kristen, så er det små muligheter for at en slik bevegelse vil spre seg raskt blant de som ikke er glad i alt som er amerikansk, russisk, eller de er frankofile.

3. Nøytralisere dårlige, kristne eksempler

Uheldigvis er det jo slik at når evangeliet har blitt spredt rundt hele verden har det noen ganger oppstått kirker som er dårlige eksempler på den kristne tro.  Hvis gamle kirker i et område har medlemmer som ikke vinner nye mennesker for Jesus
Og de samtidig tar del i en verdslig og umoralsk livsførsel, vil det bli vanskelig for nye troende å overbevise de fortapte om at den kristne troen er hellig og i stand til å frelse verden.
Enkelte mønster av hvordan kirker oppfører seg er ikke nødvendigvis umoralske, men kan inneholde kompromisser som underminerer en ånd av kirkeplanting.  Når etablerte kirker ikke føler noe behov for å spre sin tro, så vil også nye troende stille spørsmål ved hvorfor de skal være hengivne og ivrige etter å evangelisere.  

  4. Ikke-reproduktive kirkemodeller

Hver gang noen planter en kirke på en slik måte at kirkeplantingen ikke kan gjennomføres på nytt av folket selv, vil KPB bli undergravet.  Fristelsen vil alltid være der: det virker både enklere og raskere å importere en løsning utenfra for en lokal utfordring, enn å lete etter en egen løsning.  Fremmede ting kan være noe så uskyldig som “seekers service”, elektriske lydsystemer eller import av en bestemt type stoler.  (Som en stor, kjent menighet har….)    

  Ekte KPB bruker alltid det som fins og kan brukes uten problemer i sin sammenheng.  Dersom landsbyhusene er bygget av bambus, så blir også kirkebyggene laget av bambus.  I tettbygde strøk blir det utstrakt bruk av celle-eller husmenighter i stedet for å kjøpe, eller leie kostbare lokaler.   De som praktiserer KPB evaluerer hvert aspekt når en ny kirke plantes ved å stille dette spørsmålet: ”Kan dette bli gjennomført på nytt av disse troende?”  Hvis svaret er “nei”, så blir den tingen utelatt. 

  5. Støtte som skaper avhengighet

Penger er ikke bare av det onde.  De har en viktig betydning i å hjelpe misjonærer og bringe evangeliet til de unådde folkeslag.  Faktisk er det helt nødvendig mange ganger med penger forå sette igang nye misjonsprosjekter.  Problemet oppstår om det blir slik at ikke noe nytt blir gjort uten at det finnes økonomisk støtte til å gjennomføre det.  Vi må ikke bli avhengige av støtte utenfra for å kunne gjennomføre egne prosjekter.  En slik avhengighet vil kvele KPB. 

  En god bruk av økonomisk støtte utenfra vil være å la den gå til å evangelisere blant unådde folkeslag, utvikle evangeliseringslitteratur, radio-og tv-programmer, produksjon av filmer, bibeloversettelse, kassetter, Cder osv.  Når utenforstående med gode hensikter stiller opp med midler til å støtte kjøp av bygninnger eller lønn til pastorer, vil dette desverre være med på å begrense bevegelsens evne til å reprodusere seg selv spontant og uavhengig.

  6. Ekstra-bibelske lederskapskrav

Alltid når velmenende misjonærer, kirker eller bevegelser fremsetter krav for å lede en kirke som går utover beskrivelsene i det Nye Testamentet, vil KPB bli vanskeliggjort.  De nytestamentlige modeller finner vi i Jesu utvelgelse av de 12 disipler (Matt.4,18-22.) og Paulus´ kriterier for forstandere (pastorer) og menighetstjenere (diakoner) (1.Tim.3).  Det avgjørende er at en god moralsk karakter og en villighet til å følge Kristus blir gitt en mye større betydning enn teologisk trening eller akademisk utdanning. 

7. Planting av passive framfor aktive kirker

Det finnes en metafor på dette: Å plante “froske-kirker” framfor “firfisle-kirker”.  Betydningen er at froske-kirker ser på seg selv som et fullendt verk, de er fornøyd med hva de har oppnådd der de sitter på sitt liljeblad (eller i hovedgata), og venter på at de fortapte skal komme til dem og søke frelse.  Froske-kirker har sine møter på steder hvor de føler seg vel og forutsetter at de fortapte skal tilpasse seg deres froskeverden.
Firfisle-kirker er alltid på søken etter de fortapte.  Tilrettelagt og klar til handling, slik beveger de seg hurtig inn i verden gjennom sprekker og huler for å finne de fortapte.  Firfisle-kirker fyller hjemmene til de ikke-kristne med evangeliske bibelstudier i stedet for å vente at de skal komme til kirkebygningene deres.  De er villige til å skifte fargene sine, bruke mye energi, til og med miste sine haler om nødvendig, for å føre de fortapte inn i Guds familie.

  8. Et fastlagt, steg-for-steg mønster

Det er helt vanlig at kirkeplantere og misjonærer tenker ut fra en bestemt strategi som inneholder forskjellige trinn i en kirkeplanting.  For eksempel er det mange som først må lære språket folket snakker, så må de utvikle relasjoner, deretter kan en vitne om Jesus, før en starter disippeltrening av troende.  Når du har kommet så langt er det klart for å organisere en forsamling hvor du kan trene ledere, som igjen kan være med å plante en ny kirke, osv.
Selv om dette er vanlig, kan mennesker som har vært med i KPB fortelle om en annerledes virkelighet.  De har opplevd utvikling av bevegelsene som ikke har fulgt det vanlige steg-for-steg mønsteret.  For det første insisterer de på at det er viktig å fortelle om Jesus fra første dag, uansett om du er en misjonær, kirkeplanter, eller ny kristen.  Og i stedet for å vente på omvendelser blir ikke-kristne gjort til disipler som etterhvert blir kristne.  Når tida kommer og de blir troende, så har de allerede deltatt i cellekirker en stund og har tatt imot og forstått en visjon for å starte nye kirker!  En KPB vokser fram når alle de forskjellige elementene av en slik bevegelse foregår på samme tid. 

9. Strategier som er hevdvunnet

Etter alt som er hevdet her kan det kanskje synes rart å advare mot å ta i bruk ferdige metoder.  Men de som praktiserer KPB er voldsomt nysgjerrige og ønsker å lære hvor og hvordan Gud arbeider.  Om noen skulle gå inn i et område med ei bok full av løsninger i stedet for et lengtende hjerte etter å se Gud i arbeid, så begrenser de Hans muligheter til å bli brukt.  Dette er ikke for å oppmuntre til å ikke vite noe, men det handler om nødvendigheten av ydmykhet og avhengighet at Gud skal åpenbare hvor og hvordan Han velger å la en kirkeplantings-bevegelse vokse fram. 

 

 

David Garrison

Office of Overseas Operations

International Mission Board

of the Southern Baptist Convention

P.O. Box 6767  Richmond, VA 23230-0767

http://projecttaipei.org/

Oversatt til norsk av Eric Torsøe