Før en begynner med å finne ut hvordan en husmenighet kan plantes er det viktig å ha tenkt igjennom hvorfor en vil starte en ny menighet. Umiddelbart vil jeg påstå at det hele tida vil være et stort behov for nye menigheter for at Jesu befaling om å forkynne evangeliet for alle skal bli oppfylt.

Åndelige mødre og fedre
En menighet er en del av den organisme på Kristi legeme som på en god måte kan gjøre mennesker til disipler av Jesus. I menighetsfellesskapet kan de erfarne kristne fungere som mødre og fedre for nye mennesker som tar imot Jesus som sin frelser. Dette er en god og trygg arena for kristent disippelsskap.

Samfunnets behov for nye menigheter
Det er viktig å se på behovene i samfunnet rundt oss. Er det store flertall av menneskene troende kristne, eller er det motsatt? Her vil jeg hevde at selv om så mange som 99% av befolkningen deltar aktivt i kristne kirker og menigheter på et sted, så vil det likevel være behov for å plante nye menigheter der for å kunne nå den siste prosenten! Det viktige er at vi gjør noe for å vinne absolutt ALLE for Jesus Kristus. Her har vi en mulighet til å gjøre noe mer for noen mennesker. Plante en ny menighet for den ENE PROSENTEN! Hvem vil våge å gjøre det? Det krever mot i et samfunn hvor 99% allerede er troende.

Virkeligheten de fleste steder jeg kjenner er at det kun er mellom 2 og 10% av de som bor et sted som går regelmessig til kristne gudstjenester og møter. Konklusjonen blir derfor at det er et skrikende behov for nye menighetsplantinger for å bringe evangeliet ut til folket.

Nye, små menigheter vokser raskere
All tilgjengelig statistikk viser dessuten at nye, små menigheter har en raskere vekst enn eldre, etablerte og store menigheter. En undersøkelse som ble gjort av The Divisjon of Home Missions ved Fuller theological Study i California, USA, konkluderer med følgende:

• I en menighet som er mellom 1 til 3 år gammel, kreves det tre mennesker å vinne et menneske for Jesus.
• I en menighet som er mellom 4 til 7 år gammel, kreves det syv mennesker å vinne et menneske for Jesus.
• I en menighet som er 10 eller mer år gammel, kreves det 85 mennesker å vinne et menneske for Jesus.

Jeg ønsker meg heller 100 menigheter med 10 medlemmer hver, enn en stor menighet med 1000 medlemmer fordi: Små menigheter gir større nærhet og kontakt mellom de som er med. Det er en mye større mulighet til å delta aktivt i gudstjenesten. En liten menighet kan ha 1-2 ledere. Det gir at 100 små menigheter tilsammen aktiviserer mellom 100 og 200 ledere. En stor menighet har kanskje mellom 2 og 6 ledere. Dette forholdet går igjen i alle oppgaver som utføres. Den store menigheten vil ha mye større problemer med å engasjere alle og drive en like aktiv trening av nye disipler.

En visjon for menighetsplantingen
Jeg tror at Gud gir sine barn mange tanker, ideer og drømmer i vår tid også. Noen av disse kan utvikles og bearbeides til å bli et bilde av hvordan den verden vi lever i kan bli forandret. På mange måter er dette en forklaring på hva en visjon er: Et ønsket bilde av framtida. En ny menighet plantes ikke i løse lufta, men allerede i starten vil det være en store styrke og hjelp om de som blir med kan samles om en felles retning, som kan bli symbolisert og uttalt i en visjon for menigheten.

• En visjon skal være vid og generaliserende, slik at den aldri blir for liten.
• Visjonen skal inneholde verdier og kvalitet, og på samme tid være vill, utfordrende, krevende og kostbar i tid, penger, arbeid og arbeidskraft.
• En kort og konsis visjon som er nedskrevet, vil være to eller tre setninger som beskriver hva lederkapet ser er den langsiktige retningen for gruppa.

Hvor kommer visjonen fra?
Over har jeg alt antydet at det er Gud som gir grunnlaget. Altfor mange kristne lider av det jeg vil kalle "hellig forsiktighet". Noen er svært usikre om hva Guds vilje er, derfor lar en heller være å gjøre noe enn å gjøre noe som kanskje ikke blir vellykket. Lær deg hva som er Guds plan for ditt liv! Våg å gjøre feil av og til. Jeg gjør heller ti forsøk, hvorav ni kan slå feil, men så blir ett en suksess, framfor at jeg ikke forsøker en eneste gang! Slik vokser nyvinninger fram i verden. Bibelen gir oss minst fire modeller på hvordan vi kan få en visjon fra Gud:

1. Moses-modellen: Hjertet hopper ved synet av den brennede tornebusken.
2. Nehemja-modellen: Behovet for at Jerusalem trenger bymurer er tydelig.
3. Paulus-modellen: Åndelig kall fra Jesus på vegen til Damaskus.
4. Disippel-modellen: Etterfølgelse av en visjon. (Eks. Matt.28,18-20.)

Visjoner er viktige fordi de forteller noe om hvor menigheten er på veg. En klar og tydelig visjon vil kunne annonseres i stedet for de ukentlige møtetannonsene som mange menigheter har, fordi en slik visjon vil automatisk trekke til seg de menneskene som er interesserte i å gå den samme vegen. Visjonen forteller kort hva som gjør at denne menigheten er forskjellig fra de andre menighetene i byen.

En visjon for husmenigheter
Vil som regel skille seg vesentlig fra visjonene til allerede etablerte kirker. Lenge har det vært gjort forsøk med å dele inn menighetsmedlemmer i cellegrupper, og i de siste årene har mange menigheter forstått hvor viktig det er med den menneskelige kontakten som oppstår i smågrupper. For kirker som har eksistert ei tid kommer ofte disse gruppene som et tillegg til gudstjenester og annen aktivitet. Ganske enkelt fortalt vil det være behov for en annen og ny visjon enn den som alt finnes i andre, vanlige menigheter, om en husmenighet skal plantes. Ser du ikke behov for en annerledes visjon, er det sikkert bedre å slutte seg til en av de allerede eksisterende, og støtte opp om arbeidet der.

Eksempel på en husmenighetsvisjon
"Å elske og ære Gud slik at Guds Rike blir synlig og får innflytelse i samfunnet. Dette gjør vi gjennom å bygge åpne og moderne husmenigheter som gir hver enkelt deltaker mulighet til en god, personlig utvikling i samhandling med andre".
Den første halve setningen vil nok de fleste kristne kirker kunne ha i sin egen visjon, men ikke alle menigheter arbeider aktivt for å få innflytelse i samfunnet. Dette er den første, viktige forskjellen fra andre visjoner. Denne delen vil kreve noe mer av de som slutter seg til den, den utfordrer og er samtidig svært vid. Det er ikke definert hva slags innflytelse det dreier seg om. I andre setning kommer den helt store forskjellen fra alminnelige kirker; nemlig at vi skal bygge åpne og moderne husmenigheter. Målet er å danne så mange smågrupper som mulig. Kirkebygg er ikke aktuelt i det hele tatt! Kreftene og pengene vil brukes på at flest mulig skal gjøres til disipler av Kristus. Prinsippet om deling av husmenighetene ligger også inne i denne setningen. Og til slutt fortelles det hvordan hver enkelt deltaker i en husmenighet vil få utbytte av å delta. Dette siste er av stor betydning i dag, hvor det er mange forskjellige tilbud som konkurrerer om folks oppmerksomhet. Det er ikke lenger så naturlig at barna fortsetter som medlemmer i samme kirke som foreldrene. Nå spør de ofte når de blir myndige (religiøs myndighetsalder er 15 år): Hvilke fordeler vil jeg få ved å være medlem der? Husmenigheten kan gi mange gode "medlemsfordeler"!

Å plante en husmenighet krever VOA
Dette er en forkortelse for disse tre ordene:

• VISJON
• ORGANISASJON
• AKSJON

Organisasjon er egentlig et litt langt og tungt ord som her skal beskrive den kontakt det er mellom mennesker som har en felles interesse av å samles til husmøter. Grunnlaget for hvordan en slik kontakt organiseres kan variere. Jeg har i den første husmenighetsplantingen gjort bruk av den minste fellesnevner: De vi som familie kjente fra før. Ut over dette er det også å tilføye at flere var kristne men ikke kirkeaktive. I husmenigheten har de gått inn i et aktivt, kristent fellesskap.
Andre typer organisering vil fungere sterkt på sine måter. F.eks ser jeg store muligheter i å nå nye grupper mennesker med evangeliet gjennom folk som har felles interesser. I bygda vår er det mange som eier egen hest, og en del av disse kjenner vi allerede. En idé går ut på å samle hesteinteresserte sammen med de som vi kjenner til møter. (Her vil det selvfølgelig bli sunget country og western-sanger!) En av de første delingene vi kommer til å gjøre vil kanskje føre til at det blir en gjeng med ungdommer som samler seg i en ungdoms-husmenighet.

Når du har en visjon (om enn foreløpig og ufullstendig), og kontakt med ei gruppe mennesker som vil samles (organiseres), blir det neste å gå til aksjon, eller handling. Dette er egentlig ganske enkelt. Du inviterer organisasjonen (folkene) hjem til deg til en samling med Jesus i sentrum. Dette betyr at et husmøte kan planlegges og gjennomføres på tusenvis av forskjellige måter. Vi tenker hele tida på at samlingen skal være et sted hvor Den Hellige Ånd skal trives. Da tror vi også at mennesker vil trives og føle seg vel.

Den lille begynnelse
Rent praktisk har vi i den første husmenigheten kjøpt inn ett sett med 16 eksemplarer av bibelparafrasen "En Levende Bok", og vi har laget et par A4-ark med sanger som er mangfoldiggjort. Da vi starta søndag 26. august 2001 var vi 8 mennesker. I løpet av to måneder kommer det 11-14 hver søndag til gudstjenestefellesskap. Forskjellige oppgaver i møtet fordeler vi nå på alle som har lyst til å lære seg nye ting. To åtteåringer har i fellesskap ledet et møtet på en utmerket måte! Dette opplever vi som disippeltrening i praksis. I tillegg til møtet har vi lagt stor vekt på å ha en felles middag etter hvert møte. Oppslutningen om måltidet har vært god hver gang, (lite rester...), noe som styrker fellesskapet. Etter maten har vi vært sammen et par timer til. Noen som har tatt på seg oppgaver, som f.eks. å lede møtet neste søndag, får hjelp av denne søndagens møteleder til å forberede seg til det. Mange er tilgjengelige og kan lytte, lære bort ting og hjelpe. Denne tida er ikke egentlig organisert, vi gjør det vi har lyst til sammen med noen av de andre.
Planen er å dele denne menigheten i to grupper når det blir mellom 15 og 20 som kommer fast til møter hver søndag. Da vil to nestledere få ansvar for å plante en ny menighet i ett annet hjem. Den opprinnelige menigheten blir halvert og kan igjen vokse kraftfullt. Det er omtrent som med rosebusker som blir beskåret. Dette tror jeg er naturlig kirkevekst.