Før en begynner med å finne ut hvordan en husmenighet kan plantes er det
viktig å ha tenkt igjennom hvorfor en vil starte en ny menighet. Umiddelbart
vil jeg påstå at det hele tida vil være et stort behov for nye menigheter for
at Jesu befaling om å forkynne evangeliet for alle skal bli oppfylt.
Åndelige mødre og fedre
En menighet er en del av den organisme på Kristi legeme som på en god måte
kan gjøre mennesker til disipler av Jesus. I menighetsfellesskapet kan de
erfarne kristne fungere som mødre og fedre for nye mennesker som tar imot Jesus
som sin frelser. Dette er en god og trygg arena for kristent disippelsskap.
Samfunnets behov for nye menigheter
Det er viktig å se på behovene i samfunnet rundt oss. Er det store flertall av
menneskene troende kristne, eller er det motsatt? Her vil jeg hevde at selv om så
mange som 99% av befolkningen deltar aktivt i kristne kirker og menigheter på
et sted, så vil det likevel være behov for å plante nye menigheter der for å
kunne nå den siste prosenten! Det viktige er at vi gjør noe for å vinne
absolutt ALLE for Jesus Kristus. Her har vi en mulighet til å gjøre noe mer
for noen mennesker. Plante en ny menighet for den ENE PROSENTEN! Hvem vil våge
å gjøre det? Det krever mot i et samfunn hvor 99% allerede er troende.
Virkeligheten de fleste steder jeg kjenner er at det kun er mellom 2 og 10%
av de som bor et sted som går regelmessig til kristne gudstjenester og møter.
Konklusjonen blir derfor at det er et skrikende behov for nye
menighetsplantinger for å bringe evangeliet ut til folket.
Nye, små menigheter vokser raskere
All tilgjengelig statistikk viser dessuten at nye, små menigheter har en
raskere vekst enn eldre, etablerte og store menigheter. En undersøkelse som ble
gjort av The Divisjon of Home Missions ved Fuller theological Study i
California, USA, konkluderer med følgende:
- I en menighet som er mellom 1 til 3 år gammel, kreves det tre mennesker
å vinne et menneske for Jesus.
- I en menighet som er mellom 4 til 7 år gammel, kreves det syv mennesker
å vinne et menneske for Jesus.
- I en menighet som er 10 eller mer år gammel, kreves det 85 mennesker å
vinne et menneske for Jesus.
Robert E. Logan leder av CoachNett (www.Coachnet.org) stiller ofte flg. spørsmål
til sine menighetsledere: Vil du ha 1 menighet med 1000 medlemmer, eller 10
menigheter med 100 medlemmer? Hvem av dem vil nå flest mennesker for Jesus
Kristus? Christan Schwartz, leder av, Natural Church Development, har følgende
statistikk: I sin undersøkelse av 1000 menigheter i 32 land og i 6 kontinenter
viser han at en menighet med ca. 50 medlemmer var hele 16 ganger mer effektiv i
å vinne mennesker for Jesus enn hva "mega menighetene" var.
Jeg ønsker meg heller 100 menigheter med 10 medlemmer hver, enn en stor
menighet med 1000 medlemmer fordi: Små menigheter gir større nærhet og
kontakt mellom de som er med. Det er en mye større mulighet til å delta aktivt
i gudstjenesten. En liten menighet kan ha 1-2 ledere. Det gir at 100 små
menigheter tilsammen aktiviserer mellom 100 og 200 ledere. En stor menighet har
kanskje mellom 2 og 6 ledere. Dette forholdet går igjen i alle oppgaver som utføres.
Den store menigheten vil ha mye større problemer med å engasjere alle og drive
en like aktiv trening av nye disipler.
En visjon for menighetsplantingen
Jeg tror at Gud gir sine barn mange tanker, ideer og drømmer i vår tid også.
Noen av disse kan utvikles og bearbeides til å bli et bilde av hvordan den
verden vi lever i kan bli forandret. På mange måter er dette en forklaring på
hva en visjon er: Et ønsket bilde av framtida. En ny menighet plantes ikke i løse
lufta, men allerede i starten vil det være en store styrke og hjelp om de som
blir med kan samles om en felles retning, som kan bli symbolisert og uttalt i en
visjon for menigheten.
- En visjon skal være vid og generaliserende, slik at den aldri blir for
liten.
- Visjonen skal inneholde verdier og kvalitet, og på samme tid være vill,
utfordrende, krevende og kostbar i tid, penger, arbeid og arbeidskraft.
- En kort og konsis visjon som er nedskrevet, vil være to eller tre
setninger som beskriver hva lederkapet ser er den langsiktige retningen for
gruppa.
Hvor kommer visjonen fra?
Over har jeg alt antydet at det er Gud som gir grunnlaget. Altfor mange kristne
lider av det jeg vil kalle "hellig forsiktighet". Noen er svært
usikre om hva Guds vilje er, derfor lar en heller være å gjøre noe enn å gjøre
noe som kanskje ikke blir vellykket. Lær deg hva som er Guds plan for ditt liv!
Våg å gjøre feil av og til. Jeg gjør heller ti forsøk, hvorav ni kan slå
feil, men så blir ett en suksess, framfor at jeg ikke forsøker en eneste gang!
Slik vokser nyvinninger fram i verden. Bibelen gir oss minst fire modeller på
hvordan vi kan få en visjon fra Gud:
- Moses-modellen: Hjertet hopper ved synet av den brennede tornebusken.
- Nehemja-modellen: Behovet for at Jerusalem trenger bymurer er tydelig.
- Paulus-modellen: Åndelig kall fra Jesus på vegen til Damaskus.
- Disippel-modellen: Etterfølgelse av en visjon. (Eks. Matt.28,18-20.)
Visjoner er viktige fordi de forteller noe om hvor menigheten er på veg. En
klar og tydelig visjon vil kunne annonseres i stedet for de ukentlige møtetannonsene
som mange menigheter har, fordi en slik visjon vil automatisk trekke til seg de
menneskene som er interesserte i å gå den samme vegen. Visjonen forteller kort
hva som gjør at denne menigheten er forskjellig fra de andre menighetene i
byen.
En visjon for husmenigheter
Vil som regel skille seg vesentlig fra visjonene til allerede etablerte kirker.
Lenge har det vært gjort forsøk med å dele inn menighetsmedlemmer i
cellegrupper, og i de siste årene har mange menigheter forstått hvor viktig
det er med den menneskelige kontakten som oppstår i smågrupper. For kirker som
har eksistert ei tid kommer ofte disse gruppene som et tillegg til gudstjenester
og annen aktivitet. Ganske enkelt fortalt vil det være behov for en annen og ny
visjon enn den som alt finnes i andre, vanlige menigheter, om en husmenighet
skal plantes. Ser du ikke behov for en annerledes visjon, er det sikkert bedre
å slutte seg til en av de allerede eksisterende, og støtte opp om arbeidet
der.
Eksempel på en husmenighetsvisjon
"Å elske og ære Gud slik at Guds Rike blir synlig og får innflytelse
i samfunnet. Dette gjør vi gjennom å bygge åpne og moderne husmenigheter som
gir hver enkelt deltaker mulighet til en god, personlig utvikling i samhandling
med andre".
Den første halve setningen vil nok de fleste kristne kirker kunne ha i sin egen
visjon, men ikke alle menigheter arbeider aktivt for å få innflytelse i
samfunnet. Dette er den første, viktige forskjellen fra andre visjoner. Denne
delen vil kreve noe mer av de som slutter seg til den, den utfordrer og er
samtidig svært vid. Det er ikke definert hva slags innflytelse det dreier seg
om. I andre setning kommer den helt store forskjellen fra alminnelige kirker;
nemlig at vi skal bygge åpne og moderne husmenigheter. Målet er å danne så
mange smågrupper som mulig. Kirkebygg er ikke aktuelt i det hele tatt! Kreftene
og pengene vil brukes på at flest mulig skal gjøres til disipler av Kristus.
Prinsippet om deling av husmenighetene ligger også inne i denne setningen. Og
til slutt fortelles det hvordan hver enkelt deltaker i en husmenighet vil få
utbytte av å delta. Dette siste er av stor betydning i dag, hvor det er mange
forskjellige tilbud som konkurrerer om folks oppmerksomhet. Det er ikke lenger så
naturlig at barna fortsetter som medlemmer i samme kirke som foreldrene. Nå spør
de ofte når de blir myndige (religiøs myndighetsalder er 15 år): Hvilke
fordeler vil jeg få ved å være medlem der? Husmenigheten kan gi mange
gode "medlemsfordeler"!
Å plante en husmenighet krever VOA
Dette er en forkortelse for disse tre ordene:
- VISJON
- ORGANISASJON
- AKSJON
Visjonen begynner ofte med en liten tanke eller idé om at noe kan gjøres
annerledes. Disse tankene får utvikle seg gjennom bønn og samtale med andre
som du har tillit til. Det er helt klart en stor styrke å kunne skrive ned
hvorfor en ny husmenighet skal plantes. Du vil kunne se tilbake på det og holde
fast ved det. Det viser for andre at dette er noe du har tenkt å satse
helhjertet på. Mennesker ønsker å følge dem som er helhjertet!
Organisasjon er egentlig et litt langt og tungt ord som her skal
beskrive den kontakt det er mellom mennesker som har en felles interesse av å
samles til husmøter. Grunnlaget for hvordan en slik kontakt organiseres kan
variere. Jeg har i den første husmenighetsplantingen gjort bruk av den minste
fellesnevner: De vi som familie kjente fra før. Ut over dette er det også å
tilføye at flere var kristne men ikke kirkeaktive. I husmenigheten har de gått
inn i et aktivt, kristent fellesskap.
Andre typer organisering vil fungere sterkt på sine måter. F.eks ser jeg store
muligheter i å nå nye grupper mennesker med evangeliet gjennom folk som har
felles interesser. I bygda vår er det mange som eier egen hest, og en del av
disse kjenner vi allerede. En idé går ut på å samle hesteinteresserte sammen
med de som vi kjenner til møter. (Her vil det selvfølgelig bli sunget country
og western-sanger!) En av de første delingene vi kommer til å gjøre vil
kanskje føre til at det blir en gjeng med ungdommer som samler seg i en
ungdoms-husmenighet.
Når du har en visjon (om enn foreløpig og ufullstendig), og kontakt med ei
gruppe mennesker som vil samles (organiseres), blir det neste å gå til aksjon,
eller handling. Dette er egentlig ganske enkelt. Du inviterer organisasjonen
(folkene) hjem til deg til en samling med Jesus i sentrum. Dette betyr at et
husmøte kan planlegges og gjennomføres på tusenvis av forskjellige måter. Vi
tenker hele tida på at samlingen skal være et sted hvor Den Hellige Ånd skal
trives. Da tror vi også at mennesker vil trives og føle seg vel.
Den lille begynnelse
Rent praktisk har vi i den første husmenigheten kjøpt inn ett sett med 16
eksemplarer av bibelparafrasen "En Levende Bok", og vi har laget et
par A4-ark med sanger som er mangfoldiggjort. Da vi starta søndag 26. august
2001 var vi 8 mennesker. I løpet av to måneder kommer det 11-14 hver søndag
til gudstjenestefellesskap. Forskjellige oppgaver i møtet fordeler vi nå på
alle som har lyst til å lære seg nye ting. To åtteåringer har i fellesskap
ledet et møtet på en utmerket måte! Dette opplever vi som disippeltrening i
praksis. I tillegg til møtet har vi lagt stor vekt på å ha en felles middag
etter hvert møte. Oppslutningen om måltidet har vært god hver gang, (lite
rester...), noe som styrker fellesskapet. Etter maten har vi vært sammen et par
timer til. Noen som har tatt på seg oppgaver, som f.eks. å lede møtet neste søndag,
får hjelp av denne søndagens møteleder til å forberede seg til det. Mange er
tilgjengelige og kan lytte, lære bort ting og hjelpe. Denne tida er ikke
egentlig organisert, vi gjør det vi har lyst til sammen med noen av de andre.
Planen er å dele denne menigheten i to grupper når det blir mellom 15 og 20
som kommer fast til møter hver søndag. Da vil to nestledere få ansvar for å
plante en ny menighet i ett annet hjem. Den opprinnelige menigheten blir halvert
og kan igjen vokse kraftfullt. Det er omtrent som med rosebusker som blir beskåret.
Dette tror jeg er naturlig kirkevekst.
Eric Torsøe, nov.2001