[ Startside ] [ Tilbake ] [ Tilbakemelding ] [ Seiersrapporter og Nyheter ] [ Utveksle erfaringer ] [ Registrere en menighet ] [ Motta nyhets e-post ]
Lev i kallet Ble oppgradert den 12. March 2006 22:00

hvordan få frafallne tilbake til Gud.

Tit 2:14 han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger.
1Pet 2:9 Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys,

Gud har en drøm om å bruke deg som en kanal for sin kraft og herlighet og en drøm om å bruke deg til å oppmuntre andre til å gjøre det samme.

Lengselen etter å virke for Gud ble lagt ned i mennesket hjerte i den nye fødsel.

Har du noen gang opplevd brennende nyfrelste mennesker som ikke har forlatt sin første kjærlighet til Jesus? Det er vidunderlig å se iveren. Men ofte tar "eldre" kristne i å legger en brems for den iveren som Gud har lagt ned i de nyfrelstes hjerte. Og når iveren er borte kommer alle problemene, spørsmålene begynner og komme. Man er ikke lengre under salvelsen, og frafallet står for døren og banker.

Men jeg har tro på å snu denne trenden. Det er Guds vilje at alle er kalt til å demonstrere Guds frelsende kraft. Men såkalte "fine kristne" har kludret det til.

Et bilde bilde:

Et ny født barnet vil etter noen måneder få lyst til å reise seg å gå slev. Hvorfor det ? Gud har gjort det slik. Som foreldre kan vi gjøre to ting:

Vi kan se nei fordi vi er redd for å miste kontrollen. Vi ønsker at barnet skal sitte stille i stolen sinn. Først så vil barnet stritte i mot, men etter hvert så vil barnet kapitulere og bare bli sittende. Det er ofte dette som skjer med nyfrelste.

Et lite barn blir oppmuntret til å gå, dette er det naturlig og vil lette familiens arbeide.

Nyfrelste vil lære å gå i Guds veldige kraft, og det skal vi oppmuntre dem til å gjøre. Det er Gud som har laget denne iveren ned i deres hjerter. Vi synder mot Gud når vi hindrer nyfrelste å gjøre det som er lagt ned i hjertet.

Å forkynne evangeliet på nye steder og i nye familier er naturlig både for ”gamle kristne" og for ”nye kristen” Men vi ber om at Gud skal sende vekkelse, at Gud skal sende mennesker til oss. Men Gud har sagt at vi skal gå ut å lage vekkelse!

Matt 10:7f Når dere går av sted, så forkynn: Himlenes rike er kommet nær! Helbred syke, vekk opp døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.

Mark 16:15-20 Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet. Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, opptatt til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd.Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegn som fulgte med.

Matt 28:19f Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

Gud taler til nyfrelste om kallet til å forkynne og demonstrere Guds kraft. Når nyfrelste kommer til meg å forteller at de har et kall fra Gud til å forkynne evangeliet så tviler jeg ikke et sekund på dette. Dette er ikke fra djevelen men fra Guds Ånd. Derfor må vi ha en dyp respekt for det som Gud faktisk har lagt ned i menneskers hjerter. Det er også viktig at forkynnelsen i en menighet er krydret med oppmuntring på dette området. Noen predikanter kan finne på å si: "Ja det er ikke alle som er kalt til å forkynne evangeliet fra en talestol." Dette er et hån mot Gud som har lagt et kall ned i et menneske. Kanskje tanker om at kallet er et eget påfunn kommer. Og så starter frafallet, iveren forsvinner, lysten til å være sammen med de Hellige forsvinner

Hva sa Paulus til Timoteus da han hadde det ”tøft” Paulus kunne ha sakt, ”Ja vi kunne vel ikke vente noe annet” Men han sier:

2Tim 1:3-9 Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, når jeg stadig minnes deg i mine bønner, natt og dag. Når jeg minnes dine tårer, lengter jeg etter å se deg igjen, så jeg kan bli fylt med glede. For jeg er blitt minnet om din oppriktige tro, den som bodde først i din mormor Lois og i din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i deg. Derfor minner jeg deg om at du igjen opptenner den Guds nådegave som er i deg ved min håndspåleggelse. For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd. Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd eller ved meg, hans fange, men lid ondt sammen med meg for evangeliet, i Guds kraft! Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av.

Timoteus hadde en oppriktig tro, men han hadde falt i motløshet. Hvor mange gjør vel ikke det! . Men hva gjør vi som kjenner denne personen. Oppmuntre eller trykker ned. Gjør vi ingenting er det samme som trykke ned. La oss ha Paulus som eksempel på dette området. Fortell om det Gud vil. Dette er med på å føre frafalne tilbake til Gud. De har en lengsel, men lengselen har først blitt undertrykt av deres såkalte ”hyrde” når tiden går blir den også undertrykt av dere selv og frafallet er en realitet.

La oss stå sammen om å føre Mennesker til Gud og lære dem å gjøre alt det Jesus har befalt.